Nobelprisen i kjemi for 2009 tildeler studier av en av livets kjerneprosesser: ribosoms oversettelse av DNA-informasjon til livet. Ribosomer produserer proteiner, som igjen styrer kjemi i alle levende organismer. Ettersom ribosomer er avgjørende for livet, er de også et stort mål for nye antibiotika.
Årets Nobelpris i kjemi utdeler Venkatraman Ramakrishnan, Thomas A. Steitz og Ada E. Yonath for å ha vist hva ribosomet ser ut og hvordan det fungerer på atomnivå. Alle tre har brukt en metode som kalles røntgenkrystallografi for å kartlegge posisjonen for hver og en av de hundretusenvis av atomer som utgjør ribosomet.
Inne i hver celle i alle organismer er det DNA-molekyler. De inneholder tegningene for hvordan et menneske, en plante eller en bakterie ser ut og fungerer. Men DNA-molekylet er passivt. Hvis det ikke var noe annet, ville det ikke være noe liv.
Blueprints blir forvandlet til levende materie gjennom arbeidet med ribosomer. Basert på informasjonen i DNA, gjør ribosomer proteiner: oksygentransporterende hemoglobin, antistoffer av immunsystemet, hormoner som insulin, kollagen av huden eller enzymer som bryter ned sukker. Det er titusener av proteiner i kroppen, og de har alle forskjellige former og funksjoner. De bygger og kontrollerer livet på kjemisk nivå.
En forståelse for ribosomens innerste arbeid er viktig for en vitenskapelig forståelse av livet. Denne kunnskapen kan legges til praktisk og umiddelbar bruk; mange av dagens antibiotika helbreder ulike sykdommer ved å blokkere funksjonen av bakterielle ribosomer. Uten funksjonelle ribosomer kan bakterier ikke overleve. Derfor er ribosomer et så viktig mål for nye antibiotika. Årets tre laureater har alle generert 3D-modeller som viser hvordan forskjellige antibiotika binder seg til ribosomet. Disse modellene brukes nå av forskere for å utvikle nye antibiotika, som direkte hjelper til med å redde liv og redusere menneskets lidelse.